Inflasjonskalkulator

Inflasjon betyr at det generelle prisniviet i samfunnet oker, slik at pengene dine kjoper mindre over tid. Moderat inflasjon (rundt 2 %) anses som sunt for okonomien, mens hoy inflasjon kan vare odeleg gende for sparing og levestandard.

I Norge maler Statistisk sentralbyra (SSB) inflasjon gjennom Konsumprisindeksen (KPI). KPI folger prisen pa en kurv av varer og tjenester som en typisk norsk husholdning kjoper, og oppdateres manedlig.

Norges Bank har et inflasjonsmol pa 2 % arlig, malt ved KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og energipriser). Styringsrenten brukes som hovedverktoy: Hoyere rente demper forbruk og inflasjon, lavere rente stimulerer okonomien.

I 2022-2023 opplevde Norge uvanlig hoy inflasjon (opp mot 7 %), drevet av energipriser og globale forsyningsproblemer. Norges Bank responderte med kraftige rentehevinger for a bringe inflasjonen ned mot molet.

Inflasjon pavirker alle deler av din personlige okonomi. Sparing pa bankkonto med lavere rente enn inflasjonen betyr at du taper kjopekraft. Lonnsforhandlinger bor ta hensyn til inflasjonen - uten lonnsvekst over inflasjonsraten gar reallonnen ned.

Boligeiere med fast gjeld kan paradoksalt nok tjene pa inflasjon fordi lanet blir 'billigere' i reelle termer. Men dette oppveies ofte av hoyere renter som folger med inflasjon. Pensjonister pa faste ytelser er sarlig sarbare for inflasjon.

For a bevare kjopekraften bor sparepengene gi avkastning over inflasjonen. Aksjer og eiendom har historisk gitt realavkastning over tid. Inflasjonsjusterte obligasjoner (realrenteobligasjoner) gir garantert avkastning over inflasjonen.

Lonnsforhandlinger er kanskje det viktigste vernet. De sentrale lonnsoppgjorene i Norge tar normalt hensyn til forventet inflasjon. Sjekk SSBs lonnstatistikk og inflassjonstall for a vare godt forberedt til lonnssamtalen.