BMI-kalkulator: Tabell og vurdering for voksne

BMI står for Body Mass Index, på norsk kroppsmasseindeks (KMI). Det er en enkel matematisk formel som beregner forholdet mellom kroppsvekt og høyde for å gi en indikasjon på om vekten er i et sunt område.

Formelen er: BMI = vekt (kg) / høyde (m)². Hvis du for eksempel veier 75 kg og er 1,78 m høy, blir BMI = 75 / (1,78 × 1,78) = 23,7. Dette plasserer deg i kategorien normalvekt ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

BMI ble utviklet av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet allerede på 1800-tallet, men brukes fortsatt av helsemyndigheter over hele verden som et raskt screeningverktøy. Det er viktig å understreke at BMI er en indikator, ikke en diagnose i seg selv.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert standardkategorier for BMI som brukes internasjonalt. Tabellen gjelder for voksne over 18 år, uavhengig av kjønn og alder.

En BMI mellom 18,5 og 24,9 anses som normalvekt og er forbundet med lavest helserisiko. Verdier over eller under dette området kan indikere økt risiko for ulike helseproblemer, men det er viktig å vurdere BMI sammen med andre faktorer som livvidde, muskelmasse og generell helsetilstand.

WHO sin klassifisering deler også fedme inn i tre grader for å differensiere alvorlighetsgraden. Fedme grad III (BMI over 40) kalles også sykelig overvekt og er forbundet med betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og andre tilstander.

WHO sin BMI-tabell skiller ikke mellom kjønn, men i praksis finnes det viktige forskjeller mellom menn og kvinner som påvirker tolkningen av BMI-verdien.

Menn har generelt høyere muskelmasse og tyngre beinstruktur enn kvinner. Dette betyr at en mann med BMI 26 kan ha en helt normal kroppssammensetning med lite fettmasse, mens den samme verdien hos en kvinne oftere reflekterer faktisk overvekt. Gjennomsnittlig BMI for norske menn er ca. 27,0.

Kvinner har naturlig høyere fettandel enn menn, noe som er biologisk normalt og nødvendig for hormonbalanse og fertilitet. En BMI under 18,5 hos kvinner kan være mer bekymringsfullt enn hos menn, da det kan påvirke menstruasjonssyklus og benhelse. Gjennomsnittlig BMI for norske kvinner er ca. 26,0.

Noen forskere anbefaler kjønnsspesifikke grenseverdier: normalvekt for menn 20–25 og for kvinner 19–24. Disse er imidlertid ikke offisielt vedtatt av WHO.

Selv om BMI er et nyttig og enkelt verktøy, har det flere begrensninger som er viktige å kjenne til. BMI skiller ikke mellom fettmasse og muskelmasse, noe som kan gi misvisende resultater for visse grupper.

Idrettsutøvere og personer som trener mye kan ha høy BMI på grunn av stor muskelmasse, uten at de er overvektige. En bodybuilder med BMI 30 kan ha lavere fettandel enn en inaktiv person med BMI 24. I slike tilfeller gir livviddemåling eller kroppsfettmåling et bedre bilde.

Eldre personer (over 65 år) kan ha nytte av en litt høyere BMI (23–28) fordi litt ekstra vekt kan beskytte mot beinskjørhet og gi reserver ved sykdom. For barn og ungdom brukes egne BMI-kurver som tar hensyn til alder og kjønn (iso-BMI).

Livvidde er et viktig supplement til BMI. Bukfedme ("eplefasong") er en sterkere risikofaktor for hjertesykdom enn BMI alene. Grenseverdier for livvidde er 94 cm for menn og 80 cm for kvinner (økt risiko) ifølge WHO.

BMI-kalkulatoren gir deg en nyttig indikasjon, men den erstatter ikke en medisinsk vurdering. Det finnes flere situasjoner der du bør kontakte fastlegen din for en grundigere helsesjekk.

BMI over 30 (fedme) bør alltid følges opp med en samtale med legen. Fedme øker risikoen for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, søvnapné, leddproblemer og enkelte kreftformer. Fastlegen kan gjennomføre blodprøver og vurdere om behandling eller livsstilsendringer er nødvendig.

BMI under 18,5 (undervekt) kan tyde på ernæringsproblemer, spiseforstyrrelser eller underliggende sykdom. Spesielt hos unge kvinner bør vedvarende undervekt tas på alvor, da det kan påvirke benhelse, fertilitet og immunforsvar.

Rask vektendring – enten vekttap eller vektøkning uten åpenbar grunn – bør også undersøkes. Uforklarlig vekttap kan være tegn på stoffskifteproblemer, diabetes eller annen sykdom. Legen din kan henvise deg til ernæringsfysiolog eller annen spesialist ved behov.